Life of Brian

Life of Brian er en komedie hvor du følger livet til Brian, en mann som ble født på samme dag som Jesus i samme stall. Uten at han selv mener det blir han sett på som en religiøs leder, og han blir ved en feiltagelse hengt på korset. Hele filmen ender med alle de korsfestede som står på rekke og rad og synger "always look on the bright side of live".


Denne filmen kom ut i 1979 og ble i 1980 forbudt i Norge. De mente den brøt med blasfemiloven gjennom dens klare paraleller med Jesus og dens ironiske og krenkende form. Blant annet sier de i filmen at korsfesting ikke er noe stor straff og pine, men en av de bedre måtene å bli henrettet på. Dette blir en krenkelse fordi en av de viktigste tingene med Jesus er at han ofret livet sitt for menneskene på korset, noe som er en stor pine. I tilegg synger de en lystig sang mens de henger der, noe som gjør det enda mer krenkende. Også den første scena hvor de vise menn kommer til stallen hvor Brian ligger tror jeg kan oppfattes krenkende for kristne. Der går de vise menn til feil stall og kommer til stallen hvor Brian ligger, og moren synes det er et grusomt tull. Hun tar gjerne imot gullet, men vil ha mennene ut raskest mulig. Moren i seg selv er også en stor kontrast til jomfru Maria. Hun har lite medfølelse med andre, og bryr seg mest om sex og seg selv.


Filmen ble et år senere lovlig, men fikk 18 års aldersgrense og deler av filmen ble ikke tekstet. Først i 2004 ble filmens aldersgrense satt ned til 11 års aldersgrense og hele filmen ble tekstet. Nå i dag snakkes det også om å fjerne blasfemi-paragrafen og slå den sammen med rasisme-paragrafen. Denne utviklingen vi kan se her tyder på at Norge blir mer aksepterende, og ser i dag mer humor i "Life of Brian" enn religionskrenkelse. Dette er iallefall hvordan jeg ser den, og trolig de fleste andre i min generasjon.

Bildekilder: trykk på bildene

Dagbladets brudd av valgloven

16.10.09 ble denne artikkelen lagt ut på medietilsynets side. Den dreier seg om at offentliggjøringen av valgmålingen ble i år avslørt et minutt for tidlig av Dagbladet. Det antas at dette skyldes menneskelig svikt, og bruddet på valgloven må forventes å få reaksjoner, trolig i form av bot. Dette er fordi loven må strengt håndheves for å hindre lignende situasjoner senere.

Denne saken mener jeg først og fremst er en prinisippsak. Media kjemper bestandig om å nå først fram med nyheter, og dersom det i år tillates et minutt for tidlig er det svært trolig at et annet medium kommer med valgmålingen to minutter for tildig ved neste valg. Dersom brudd ikke blir slått hardt ned på vil media strekke seg langt over de lovlige grensene, noe som da kan bli svært alvorlig. Denne saken ser jeg ikke på som alvorlig, men jeg skjønner svært godt hvorfor medietilsynet slår ned på det.

Viljens Triumf

Viljens Triumf er en tysk propagandafilm fra 1935. Den omhandler Hitler og det tyske nazistpartiets massemønstring i Nürnberg i 1934. Der framstiller Hitler som Tysklands frelser, hvor han beskytter folket sitt og blir framstilt som den helt klart beste lederen av landet. Hitler har selv bestilt denne filmen, og dette gjør den til en propagandafilm. Filmen er laget for å vise tyskerne Hitlers sterke sider som leder av landet, og han framstiller seg selv som en som samler folket. Den viser fram et av Hitlers beste øyeblikker, og er dermed ikke i virkeligheten reel. Den er tilpasset for å nå inn til folket, og det er gitt ut en rekke ulike versjoner til forskjellige land, slik at den skal treffe alle.

Kilde bilde: http://filmarkivet.dimag.no/uploaded_images/Triumph_poster-731265.jpg

Brick Lane Market

På søndagen vår i London var vi på Brick Lane Market. Planen var å reise til Camden Town, men en professor på London Met University anbefalte på det sterkeste at vi reise på Brick Lane Market isteden. Dette skulle i følge han være langt mer spennende og mer for alminnelige folk, mens Camden Town kun var for emoer og goter. Vi tenkte at en professor fra London trolig viste dette bedre enn oss, så vi tok turen dit han anbefalte.


Da vi fant riktig gate begynte vi å rusle innover. Det første vi så var noe litt tvilsomt salg av brukte klær, som bare liksom var strødd utover gaten. Dette tenkte vi var litt merkelig, og noe annet enn hva vi hadde forventet, men sannsynligvis ville det virkelige markedet starte lenger inne i gaten. Dette var i grunn riktig. Lengre inn var det mye tettere mellom selgerne, og nå hadde det gått over til salg av brukt munnskyllevann, brukte bher og salg av enkeltsko. Og dersom man skulle ta bilde av det brukte munnskyllevannet eller noen av de andre nydelige tingene de solgte krevde selgeren ett pund per bilde. I alle fall en av selgerne som hevdet at jeg hadde tatt minst tre bilder. Men da gikk vi raskt videre og påsto at vi slettet bildene.



Alt var likevel ikke så ille som dette. Bak alle sjappene var det noen perler av butikker. Disse kan kanskje ikke regnes som en del av markedet, men det var likevel disse butikkene som fikk tiden vår til å gå. Mye av det var bruktbutikker med mye stygt og grusomt, men dersom du bare har tålmodighet til å lete finnes det noen gullkorn mellom alt det grusomme. Det var også andre butikker som solgte sløyfer, øredobber laget av legoklosser, cupcakes-hårspenner og mye annet fint.



Penger fikk vi brukt nok av den dagen også, men ikke en krone av dette var på bodene. Det var de fine gjemte butikkene bak alle bodene som ble den store utgiften. Selve markedet var så skuffende at vi rett og slett lurte på om vi hadde gått feil. Etter å ha gått gjennom hele gaten spurte vi en lokalkjent om hvor markedet var. Det var akkurat den gaten vi hadde gått gjennom. Etter hvert viste det seg at det var et annet marked lenger oppover som var mer slik vi hadde forventet, men da vi oppdaget dette var det tid for neste post på programmet. Litt skuffet gikk vi derfra, uten å ha fått den helt store markedfølelsen.

Portobello Road Market på sitt søtaste

Cupcakes over alt!






Og mange andre fine ting :)



Her finnes alt som trengs til et kjøkken. I alle fall mitt kjøkken :)

Sløyfar, cupcakes og ikkje minst Kari

Ein dag utan Kari er som ein dag for Kari utan sløyfar. Sløyfa skal liksom berre vere med, og det same skal Kari. Da blir alt litt finare og litt gladare. Ho sit her og lysar opp rommet med sine søte klede med sløyfe på, med latteren som dukkar opp i tide og utide og med freistande bakeverka duftande alt for godt ved sidan av seg. Dette er slik eg trur ein fyrst ville oppfatte Kari.



Det er inga tvil om at Kari er sprudlande og glad. Men kva er det som gjer ho glad? Eg blir glad av venner, spesielt slike som spreiar glede. Elles blir eg jo glad av været, både om sommaren og vinteren, eg blir glad av å vere med dyr også blir eg glad av å danse. Eg blir også glad av å sjå på kjolar, og så har eg jo ein greie for cupcakes og sløyfar. Eigentleg er det ikkje så mykje som skal til for å gjere meg glad.



Sløyfar er som alt nemnd noko som fasinerar Kari. Derfor lurar eg på kvifor det er akkurat sløyfar ho finn så fint. Dette har Kari ingen problem med å svare på, og alle dei gode grunna til å bruke sløyfe kjem på rekke og rad. Fyrst og fremst er det er veldig fint og det pyntar opp. Sløyfene kan brukast både til kvardag og fint, kan festast både i håret og på alle slags klesplagg. Dei finnes i rosa, raud, lilla, grøn, svart, ja kort sagt alle slags fargar, og stoffet kan være i silke og alle slags andre stoffar. Også er dei rett og slett berre så utruleg søte.



Men korleis oppfattar ho seg sjølv? Dette må ho tenkje på ei stund før ho klarar å svare. Fyrste ho kjem på er motsetninga mellom å være aktiv og rastlaus, men samtidig vere ein skikkleg ”soffagris”, som ho kallar det. Ho klarar ikkje sitte stille alt for lenge, men likevel trivst ho fryktleg godt framfor datamaskina si. Etter dette er det sløyfar, kjolar og andre søte ting som nemnast. Å gjere verda søt er Kari frykteleg flink til. Anna enn dette kunne ho gjerne fortelje at ho er glad for tida. Sjølv om ho ikkje veit kva ho vil i framtida så ser Kari lyst på livet.



Men dersom ho utfordrast på framtida og eg spør ho kva planane er framover så er ho likevel ikkje heilt blank. Gjere noko ho likar er det aller viktigaste, og da må det nok enten vere å starte opp ein liten koseleg kafé kor ho kan glede menneske, eller arbeide med mote og design slik at ho kan skape noko vakkert. Men rette etter vidaregåande ynskjer ho å gå på folkehøgskule. Alternativa der er mange når ein er så aktiv som Kari, men enten mote og design, idrett eller dans er nok det Kari vil ende opp med.



Uansett kva Kari endar opp med er det nok noko fint. Ho kjem nok bestandig til å vandre rundt som ein søting, samtidig som ho smilar og ler og sprer glede til oss andre.

John Wayne

John Wayne var en stor skuespiller i USA. Han var født i 1907, og het i virkeligheten Marion Mitchell Morrison. John Wayne var kun hans skuespillernavn, men det er med dette navnet han er kjent. For mange amerikanere var han et stort ikon og idol, og en som representerte det maskuline i samfunnet. Han spilte i en rekke filmer mellom 1930-tallet fram til 1970-tallet, hvor hans rolle var den barske, maskuline helten. I løpet av sin karriere fikk han en stjerne på "walk of fame", og han mottok presidentens frihetsmedalje for hans store innsats i filmverden. John Wayne benyttet sin suksess til å påvirke amerikanerne politisk. Han var svært konservativ, og gikk blant annet ut offentlig og støttet vietnamkrigen. I tillegg har han uttalt seg om andre politiske saker som har skapt mye fokus og oppmerksomhet.